Bokmålsordboka
topplue
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en topplue | toppluen | toppluer | toppluene |
| hunkjønn | ei/en topplue | topplua | ||
Betydning og bruk
strikkelue formet som en topp (1, 1);