Bokmålsordboka
topphue
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en topphue | topphuen | topphuer | topphuene |
| hunkjønn | ei/en topphue | topphua | ||
Betydning og bruk
strikkelue formet som en topp (1, 1);
Eksempel
- en kar med topphue og strikkegenser