Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

formann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt formaðr

Betydning og bruk

  1. (valgt) leder
    Eksempel
    • være formann i en forening;
    • hun er valgt som ny formann
  2. leder for et arbeidslag;

orientere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

Betydning og bruk

  1. plassere eller vende i en bestemt retning
    Eksempel
    • husene er orientert nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
  3. sette inn i;
    Eksempel
    • formannen vil orientere medlemmene om saken;
    • hun ble orientert om den siste utviklingen
  4. drive med orientering (4);
    delta i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut hvor en er
      • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
      • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
    • finne seg til rette;
      sette seg inn i;
      få oversikt over hovedlinjene
      • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
      • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
    • vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
      • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
      • han orienterte seg mot kommunismen

nestformann

substantiv hankjønn

Opphav

av nest (2

Betydning og bruk

person som kommer like etter formannen i funksjon og rang, og som kan ta formannens plass ved behov;

klubbe 2

verb

Opphav

av klubbe (1

Betydning og bruk

slå med klubbe
Eksempel
  • klubbe noen i hodet;
  • formannen klubbet for å få ro i salen;
  • forslaget ble klubbet igjennom mot en stemme

Faste uttrykk

  • bli klubbet ned
    bli fratatt ordet

innkalle

verb

Betydning og bruk

  1. kalle inn;
    beordre til å møte
    Eksempel
    • bli innkalt til militærtjeneste;
    • formannen innkalte til møte;
    • bli innkalt som vitne
  2. kreve tilbake;
    innkreve
    Eksempel
    • etter fire uker kan biblioteket innkalle boka

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r), opphavlig trolig ‘mot’

Betydning og bruk

  1. særlig om sted: (nær) inntil, i nærheten av
    Eksempel
    • bo ved kysten;
    • varme seg ved ovnen;
    • slaget ved Fimreite;
    • arr ved munnen;
    • sitte ved siden av hverandre;
    • sitte ved bordet;
    • være til stede ved en tilstelning;
    • være tilsatt ved biblioteket, jernbanen;
    • studere ved universitetet;
    • være nær ved å falleholde på å falle;
    • være ved bevissthet, godt mot;
    • feste seg ved noe;
    • holde, stå fast ved noe
  2. forbundet med, knyttet til
    Eksempel
    • ha noe fremmed ved seg;
    • se fordelene, ulempene ved noe
  3. om tid: samtidig med
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  4. om årsak: på grunn av
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  5. om middel, måte: gjennom, med (2, av (2
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • redde menneskeliv ved hjelp av moderne utstyr;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • nevne en ved navn;
    • steke noe ved svak varme;
    • underholdning ved NN;
    • den omstridte siden ved saken
  6. som adverb:
    Eksempel
    • legge ved svarporto;
    • snakkes, tales ved

Faste uttrykk

  • ikke komme en ved
    ikke angå en
  • røre ved
    ta på (noe); i overført betydning: komme inn på noe (ømtålig)
  • sitte ved rattet
    kjøre
  • ved det gamle
    som vanlig

velkomsttale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • formannen holdt velkomsttale

sekundere

verb

Opphav

fra latin ‘hjelpe, støtte’

Betydning og bruk

hjelpe, bistå som sekundant i idrettskonkurranse, debatt og lignende
Eksempel
  • formannen ble ivrig sekundert av sine partifeller i debatten

bero 2

verb

Uttale

beroˊ

Opphav

av tysk beruhen, av ruhen ‘hvile’

Betydning og bruk

  1. forbli uavgjort;
    Eksempel
    • la saken bero;
    • vi lar det bero med dette
  2. befinne seg, være
    Eksempel
    • sakspapirene beror hos formannen
  3. henge sammen med, skyldes
    Eksempel
    • det må bero på en feiltakelse
    • komme an på, avhenge av
      • det beror på deg selv

Faste uttrykk

  • beroende på
    avhengig av

adressere

verb

Uttale

adreseˊre

Opphav

av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’

Betydning og bruk

  1. sette (navn og) adresse
    Eksempel
    • brevet var adressert til meg
  2. i overført betydning: henvende
    Eksempel
    • adressere takken til formannen;
    • kommentaren var adressert til sjefen