Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

forkommen

adjektiv

Betydning og bruk

sterkt medtatt eller utmattet;

redusert

Eksempel

de fant henne sulten og forkommen;
se blek og forkommen ut

Artikkelside

forkomme

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (

Betydning og bruk

bli ødelagt;
gå tapt
bli forkommen eller utmattet;
gå til grunne
Eksempel
- forkommes av nød og elendighet;
- hun holdt på å forkomme av sult

Artikkelside

forloren

adjektiv

Opphav

av lavtysk vorloren ‘tapt’; samme opprinnelse som forlise

Betydning og bruk

uekte eller ettergjort, særlig i navn på matretter
Eksempel
- spise forloren skilpadde
moralsk forkommen, fortapt
Eksempel
- den forlorne sønn

Faste uttrykk

forlorne egg
egg som er kokt uten skall, og slik at plommen og hviten ikke blander seg;
posjerte egg

Artikkelside

lasaron

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk , opprinnelig ‘fattig, spedalsk person’, av det bibelske navnet Lasarus

Betydning og bruk

fillete, forkommen person;

tigger

Artikkelside

forhutlet, forhutla

adjektiv

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘forkludre’

Betydning og bruk

elendig (2), forkommen

Eksempel

en forhutlet skikkelse

Artikkelside

derangert

adjektiv

Betydning og bruk

forkommen, redusert

Eksempel

en derangert mannsskikkelse

Artikkelside

elendig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig med betydning ‘fra fremmed land’

Betydning og bruk

i svært dårlig tilstand på grunn av fattigdom, ulykke, sorg;
forkommen;
skrøpelig
Eksempel
- kjenne seg elendig;
- være syk og elendig;
- se elendig ut
- brukt som substantiv:
  han er talsmann for de elendige
dårlig, kummerlig
Eksempel
- huset er i en elendig forfatning;
- et elendig vær;
- en elendig skuespiller;
- elendige forhold
- brukt som adverb:
  det stod elendig til
fordømt;
hersens
Eksempel
- din elendige tosk;
- den elendige bikkja

Artikkelside