Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

fjær, fjør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fjǫðr; betydning 2 av tysk Feder

Betydning og bruk

  1. hver av de grenete, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
    Eksempel
    • fugleunger som får fjær;
    • være lett som en fjær
  2. elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
    Eksempel
    • fjærene i madrassen;
    • han satt spent som en fjær
  3. kant i smalsiden av en fjøl eller lignende til å felle inn i en renne i en annen fjøl;
    jamfør not (2
    Eksempel
    • gulvbord med not og fjær

Faste uttrykk

  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • en fjær som blir til fem høns
    noe lite som blir overdrevet umåtelig
  • lånte fjær
    prestasjoner, ideer eller lignende som andre står bak

fjære 1, fjøre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fjara, opprinnelig ‘det at havet fjerner seg’; beslektet med fjern

Betydning og bruk

  1. periodisk fall i vannstanden i havvann;
    fallende sjø
    Eksempel
    • flo og fjære påvirker isen i fjordene
  2. laveste vannstand når sjøen har falt;
    Eksempel
    • tre meters høydeforskjell mellom flo og fjære
  3. del av strand som er tørr ved lavvann
    Eksempel
    • plukke skjell i fjæra;
    • livet i fjæra

Faste uttrykk

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Eksempel
    • bekken bruser;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. bre seg i stor fylde
    Eksempel
    • håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

  • bruse med fjærene
    • om fugl: reise fjærene
      • påfuglen bruste med fjærene
    • om person: gjøre seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

bruse med fjærene

Betydning og bruk

Se: bruse
  1. om fugl: reise fjærene
    Eksempel
    • påfuglen bruste med fjærene
  2. om person: gjøre seg viktig, vise seg

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut

pille 3

verb

Opphav

fra lavtysk; av latin pilare ‘rykke hårene ut’

Betydning og bruk

  1. pirke, grave;
    Eksempel
    • pille i maten;
    • pille seg i nesen
  2. ribbe, plukke;
    Eksempel
    • pille fjærene av en fugl;
    • pille fra hverandre

Faste uttrykk

  • ikke la seg pille på nesen
    ikke finne seg i hva som helst

halefjær, halefjør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver av de lange fjærene som danner stjerten på en fugl

undulat

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘bølget’, av unda ‘bølge’

Betydning og bruk

australsk papegøye med bølgestriper på fjærene, Melopsittacus undulatus

ribbe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. plukke, pille (fjærene av)
    Eksempel
    • ribbe en høne
  2. Eksempel
    • ribbe et hus;
    • være ribbet for ære og anseelse