Bokmålsordboka
berøve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å berøve | berøver | berøva | har berøva | berøv! |
| berøvde | har berøvd | |||
| berøvet | har berøvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| berøva + substantiv | berøva + substantiv | den/det berøva + substantiv | berøva + substantiv | berøvende |
| berøvd + substantiv | berøvd + substantiv | den/det berøvde + substantiv | berøvde + substantiv | |
| berøvet + substantiv | berøvet + substantiv | den/det berøvede + substantiv | berøvede + substantiv | |
| den/det berøvete + substantiv | berøvete + substantiv | |||