Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

fengsling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å fengsle

pågripelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å pågripe
  2. i jus: kortvarig frihetsberøvelse på grunnlag av mistanke, det vil si uten at det foreligger formell rettsavgjørelse om fengsling;

rettsanmodning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

begjæring fra en domstol til en annen (i inn- eller utland) om å få hjelp i forbindelse med en rettergang, for eksempel med oppfordring om vitneavhør, fengsling eller lignende

motsette seg

Betydning og bruk

sette seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot;
Eksempel
  • han motsatte seg fengsling

motsette

verb

Faste uttrykk

  • motsette seg
    sette seg imot;
    prøve å hindre;
    opponere mot
    • han motsatte seg fengsling

varetektsfengsel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fengsling av en som er mistenkt for lovbrudd for at han eller hun ikke skal forspille bevis før dommen er avsagt
  2. fengsel for varetektsfanger

arrestasjon

substantiv hankjønn

Uttale

arestasjoˊn

Betydning og bruk

det å arrestere (1);
midlertidig fengsling (til en etterforskning er ferdig og dommen er avsagt);
Eksempel
  • gå til arrestasjon av en mistenkt

begjære

verb

Uttale

bejæˊre

Opphav

fra lavtysk; beslektet med gjerne og gjerrig

Betydning og bruk

  1. ha veldig lyst på;
    lengte etter;
    Eksempel
    • her finner du alt hva hjertet begjærer;
    • hun begjærer ham fortsatt
  2. i jus: be om;
    forlange;
    kreve
    Eksempel
    • begjære fengsling;
    • begjære seg løslatt fra varetekt;
    • firmaet er begjært konkurs

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere

Betydning og bruk

  1. i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
    Eksempel
    • ta arrest i utestående fordringer;
    • begjære arrest
  2. militært: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestanter i
    Eksempel
    • sitte i arresten