Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

fare fram

Betydning og bruk

oppføre seg;
te seg;
Se: fare
Eksempel
  • fare hardt fram mot noen;
  • fare fram som en villmann

gå berserk

Betydning og bruk

fare fram i ukontrollert villskap;
Eksempel
  • mannen gikk fullstendig berserk i fylla

berserk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’; førsteleddet sammenheng med bjørn

Betydning og bruk

  1. om norrøne forhold: kriger som gikk eller kunne gå berserkergang
  2. i overført betydning: person som i villskap og raseri ødelegger alt han eller hun kommer i nærheten av

Faste uttrykk

  • gå berserk
    fare fram i ukontrollert villskap
    • mannen gikk fullstendig berserk i fylla

lempe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk limpe; beslektet med lempe (2

Betydning og bruk

forsiktig, varsom oppførsel;
Eksempel
  • fare fram med lempe

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsomhet
    • gå fram med list og lempe

fram, frem

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjev’; jamfør fremre og fremst

Betydning og bruk

  1. i den retningen en ser eller farer;
    framover mot et visst mål, ofte i overført betydning
    Eksempel
    • fare fram;
    • ture fram;
    • spørre seg fram;
    • komme seg opp og fram i verden;
    • ha noe å se fram til
  2. utover i tiden;
    videre, lenger
    Eksempel
    • fram gjennom tidene
  3. til ende, til målet
    Eksempel
    • komme fram;
    • finne fram;
    • det er langt fram;
    • vinne fram;
    • bære fram et foster;
    • avle fram paprika
  4. til stede, til syne, ut i dagen, ut
    Eksempel
    • bryte fram;
    • vise seg fram;
    • piple fram;
    • si fram en hilsen;
    • legge fram en sak;
    • sannheten skal fram;
    • det går fram av sammenhengen;
    • det kommer ikke klart fram;
    • lokke fram smilet

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nøyaktig slik noe er framstilt
      • teksten er lett og beint fram
    • uten å vike av;
      uten omsvøp;
      beintfram (3)
      • en kunstner som går beint fram;
      • snakke beint fram
    • rett og slett;
      rent, helt
      • beint fram umulig;
      • de beint fram kjeder seg
  • fram og tilbake
    • i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    • for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • få/ha fram
    uttrykke, si
    • streve med å få fram ordene;
    • få fram et viktig budskap;
    • hun vil ha fram et poeng
  • se fram til
    glede seg til
    • de så fram til turen med barna
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • hun ønsker ikke å stå fram med navn

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare

herje

verb

Opphav

norrønt herja, av hær, opprinnelig ‘fare fram som en hær’

Betydning og bruk

  1. forårsake ødeleggelse eller skade;
    rasere
    Eksempel
    • fienden herjet landet;
    • en ungdomsgjeng herjet og ødela i sentrum i natt;
    • stormen har herjet langs kysten;
    • gården ble herjet av brann;
    • influensa og forkjølelse herjer
  2. behandle uvørent;
    dominere
    Eksempel
    • ungene herjet oppe på loftet;
    • du må ikke herje slik med lekene dine;
    • de herjer med konkurrentene

behandle

verb

Uttale

behanˊdle

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘håndtere’

Betydning og bruk

  1. benytte en bestemt framgangsmåte for å helbrede noen eller redusere et helseproblem
    Eksempel
    • behandle en pasient;
    • diagnostisere og behandle kreft
  2. sette seg inn i en sak og komme fram til en avgjørelse
    Eksempel
    • behandle et emne;
    • behandle en søknad;
    • Høyesterett har behandlet saken
  3. fare fram mot
    Eksempel
    • behandle andre dårlig;
    • behandle kundene høflig;
    • tenk å behandle folk slik!
  4. Eksempel
    • bordet er behandlet med matt lakk
  5. Eksempel
    • kunne behandle en pc

vildre

verb

Opphav

av vill

Betydning og bruk

  1. fare fram og tilbake i forvirring, rådløshet;
    tulle seg (bort)
    Eksempel
    • vildre hit og dit
  2. refleksivt: tulle seg bort, vekk;
    forville seg
    Eksempel
    • vildre seg bort, vekk

skonnert

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk schooner, av scoon ‘fare fram langs vannflaten’

Betydning og bruk

seilskip med to eller flere master (med sneiseil)