Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 118 oppslagsord

far 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir; samme opprinnelse som fader (2

Betydning og bruk

  1. mann som har barn
    Eksempel
    • bli far;
    • far og sønn;
    • faren til Anne;
    • en streng far;
    • han var som en far for oss;
    • faren min er elektriker;
    • les en historie for oss, far!
  2. i flertall: forfedre
    Eksempel
    • landet som fedrene bygde
  3. særlig om Gud: beskytter (1)
    Eksempel
    • himmelske Far;
    • paven er alle katolikkers far
  4. Eksempel
    • lovens far
  5. i tiltale til gutt eller mann
    Eksempel
    • å nei, far, den går ikke!

Faste uttrykk

  • sjuende far i huset
    (etter folkeeventyret Den sjunede far i huset) eldre, gretten person som følger med på alt og vil ha det avgjørende ordet
    • sitte som sjuende far i huset og følge med
Artikkelside

far 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt far; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • far etter rev
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

patronymikon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, av pater ‘far’ og onyma ‘navn’

Betydning og bruk

navn som er dannet av fornavnet til faren og ordet for ‘sønn’ eller ‘datter’, som i Haraldsson, Sverresdatter og Sjursdotter;
motsatt metronymikon
Artikkelside

patron 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av pater ‘far’

Betydning og bruk

  2. om eldre utenlandske forhold: godseier, storbonde
Artikkelside

patrisier

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av pater ‘far’

Betydning og bruk

  1. medlem av overklassen i oldtidens Roma;
    motsatt plebeier
  2. medlem av gammel, fornem overklassefamilie (i en by)
Artikkelside

pater

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘far’

Betydning og bruk

katolsk prest
Artikkelside

paternitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være far;
motsatt maternitet
Artikkelside

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Betydning og bruk

  1. overhode for den romersk-katolske kirken
  2. egenmektig person;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person med en karakteristisk egenskap (som er nevnt i førsteleddet)
  4. mage i skalldyr, særlig i hummer, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • mer katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
    som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves
  • pavens skjegg
    noe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
    flisespikkeri
    • diskutere pavens skjegg
Artikkelside
Side 1 av 12