Bokmålsordboka
bekkefar
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bekkefar | bekkefaret | bekkefar | bekkefarabekkefarene |
Betydning og bruk
renne, grop som en bekk renner eller har rent i;
jamfør far (2, 2)
Eksempel
- et landskap med småvann, elver og bekkefar