Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    være uten virkning;
    bli avvist
    • argumentet falt på steingrunn
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av

termikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

stigende og fallende luftstrømmer forårsaket av oppvarmet luft
Eksempel
  • seilflygere utnytter termikken

dorisk skala

Betydning og bruk

særskilt gresk (fallende) toneskala;
Se: dorisk

foss

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fors, foss

Betydning og bruk

  1. stor mengde med fallende vann (i elv);
    Eksempel
    • høre duren fra fossen;
    • fossen er lagt i rør
  2. brusende vannmengde
    Eksempel
    • fossen stod om stavnen
  3. i overført betydning: flom (2), kaskade (2)
    Eksempel
    • en foss av bebreidelser

Faste uttrykk

  • prate/snakke som en foss
    snakke mye og fort
    • barnet prater allerede som en foss;
    • han snakket som en foss om alt og ingenting

fjære 1, fjøre 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fjara, opprinnelig ‘det at havet fjerner seg’; beslektet med fjern

Betydning og bruk

  1. periodisk fall i vannstanden i havvann;
    fallende sjø
    Eksempel
    • flo og fjære påvirker isen i fjordene
  2. laveste vannstand når sjøen har falt;
    Eksempel
    • tre meters høydeforskjell mellom flo og fjære
  3. del av strand som er tørr ved lavvann
    Eksempel
    • plukke skjell i fjæra;
    • livet i fjæra

Faste uttrykk

dorisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør dorer

Betydning og bruk

som gjelder dorere

Faste uttrykk

  • dorisk skala
    særskilt gresk (fallende) toneskala
  • dorisk søyle
    enkel, bastant søyle uten basis (1)
  • dorisk toneart
    kirketoneart med d som grunntone

vekstrate

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(beregnet) økning i veksten (i prosent)
Eksempel
  • en vekstrate på tre prosent;
  • øke vekstraten;
  • vekstraten har vært stadig fallende

kadens

substantiv hankjønn

Uttale

kadanˊgs eller  kadenˊs

Opphav

gjennom fransk cadence og italiensk; fra latin cadere ‘falle’, opprinnelig om fallende tonegang

Betydning og bruk

  1. tempo eller rytme som en aktivitet foregår i
    Eksempel
    • den britiske syklisten akselererte med svært høy kadens
  2. i musikk: soloparti av virtuos karakter mot slutten av en sats
  3. i musikk: akkordene i slutten av en sats, et verk eller lignende
  4. i metrikk: rytmisk utgang i verselinje

gravis

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gravis ‘tung, besværlig’; jamfør accent grave

Betydning og bruk

  1. aksenttegn (`), brukt for eksempel over franske e-er for betegne åpen uttale (père);
  2. i fonologi: fallende ordtone

glidetoll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

toll som øker med fallende priser og avtar med stigende priser