Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
endelse
substantiv
hankjønn
ending
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
siste del av et ord som enten markerer grammatisk funksjon
eller
lager et nytt ord av et eksisterende ord
;
suffiks
;
jamfør
bøyningsendelse
og
avledningsendelse
Artikkelside
suffiks
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
suffigere
‘feste noe nedenfor
eller
bak’
Betydning og bruk
i språkvitenskap: språkelement som kan legges eller er lagt til etter en
stamme
(
1
I
, 5)
;
endelse
;
jamfør
avledningsendelse
Eksempel
‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige
suffikser
i norsk
Artikkelside
studentikos
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
studentiko´s
Opphav
med
gresk
endelse
-ikos
;
av
student
Betydning og bruk
som hører til studentlivet
;
munter, gemyttlig
Eksempel
studentikost
samvær
Artikkelside
etterstaving
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
siste
staving
(2)
i et ord
;
suffiks
,
endelse
;
etterstavelse
Eksempel
forstaving og etterstaving
;
‘kjærlighet’ har etterstavingen ‘-het’
Artikkelside
sterk bøyning
Betydning og bruk
om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen
;
jamfør
svak bøyning
;
Se:
sterk
Eksempel
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sterkr
Betydning og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Eksempel
være
sterk
i armene
;
en sterk mann
;
bilen har
sterk
motor
som tåler mye, varer lenge
;
solid, holdbar
Eksempel
en
sterk
kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Eksempel
en
sterk
stat
;
opposisjonen er
sterk
fast
(3)
Eksempel
ha en
sterk
vilje
;
være
sterk
i troen
;
ha en sterk vilje
med stor innvirkning
;
handlekraftig
Eksempel
hun er regjeringens sterke kvinne
drastisk
,
krass
Eksempel
bruke
sterke
midler
;
sterke
ord
heftig
(1)
,
voldsom
(2)
Eksempel
være i
sterk
sinnsbevegelse
;
komme i
sterk
fart
;
stå i sterk kontrast til hverandre
;
filmen har en del sterke scener
kraftig, intens
Eksempel
en sterk lyd
;
sterk
varme
brukt som adverb:
det regnet
sterkt
;
ha
sterkt
blå øyne
;
prisene er sterkt nedsatt
;
føle sterkt for noe
flink, god
Eksempel
være sterk i regning
;
en
sterk
løper
;
gå et
sterkt
løp
med kraftig smak, lukt eller virkning
Eksempel
sterk kaffe
;
sterkt
brennevin
i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning
;
til forskjell fra
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøyning
om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen
;
jamfør
svak bøyning
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
;
kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
sterke saker
alkohol eller andre rusmidler
noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
seks mål på bortebane er sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen
;
til forskjell fra
svake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside
diminutivendelse
substantiv
hankjønn
diminutivending
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap
:
endelse
som betegner en mindre form av det som hovedordet betegner
Eksempel
‘-ett’ i ‘diskett’ er en
diminutivendelse
Artikkelside
bøyningsendelse
,
bøyingsendelse
substantiv
hankjønn
bøyningsending
,
bøyingsending
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap:
endelse
som danner en
bøyd
(
3
III)
form av ordet den står til, og som ikke virker inn på hvilken
ordklasse
ordet tilhører
;
til forskjell fra
avledningsendelse
Eksempel
i ‘bygder’ er ‘er’ en
bøyningsendelse
Artikkelside
avledningsendelse
,
avleiingsendelse
substantiv
hankjønn
avledningsending
,
avleiingsending
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap:
endelse
,
suffiks
som danner nye ord
;
jamfør
bøyningsendelse
Eksempel
‘-ing’ og ‘-else’ er avledningsendelser
Artikkelside
a-endelse
substantiv
hankjønn
a-ending
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
endelse på
-a
i bøyingsformer
;
jamfør
a-form
og
a-infinitiv
Eksempel
‘boka’, ‘kasta’ har
a-endelse
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100