Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

dur 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dure

Betydning og bruk

durende lyd;
det å dure (1)
Eksempel
  • en fjern dur;
  • duren fra motoren
Artikkelside

dur 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin durus ‘hard’

Betydning og bruk

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) fra grunntone (1);
    glad toneart;
    til forskjell fra moll
    Eksempel
    • første sats går i dur
    • i overført betydning: glad og optimistisk stemning
      • en diskusjon i dur og moll
  2. ensformig måte
    Eksempel
    • gå i samme dur

Faste uttrykk

  • i den dur
    i den retning
    • hvert tjuende minutt eller noe i den dur
Artikkelside

ture 2

verb

Opphav

og lavtysk turen, duren ‘vedvare’, av tur (1; sammenblanding av dansk ‘reise om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. buse (2, 1), braute, i forbindelsen

Faste uttrykk

  • ture fram
    drive hensynsløst på
Artikkelside

foss

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fors, foss

Betydning og bruk

  1. stor mengde med fallende vann (i elv);
    Eksempel
    • høre duren fra fossen;
    • fossen er lagt i rør
  2. brusende vannmengde
    Eksempel
    • fossen stod om stavnen
  3. i overført betydning: flom (2), kaskade (2)
    Eksempel
    • en foss av bebreidelser

Faste uttrykk

  • prate/snakke som en foss
    snakke mye og fort
Artikkelside