Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

duell

substantiv hankjønn

Opphav

av latin duellum, eldre form av bellum ‘krig’

Betydning og bruk

avtalt våpenkamp mellom to etter bestemte regler
Eksempel
- en duell med pistoler;
- en duell på liv og død;
- utfordre til duell
i overført betydning: tvekamp, strid (1, konkurranse
Eksempel
- en spennende duell;
- utfallet av duellen er helt uviss

Artikkelside

utfordre

verb

Opphav

etter tysk; lavtysk

Betydning og bruk

oppfordre sterkt til handling;
egge, hisse (2)
Eksempel
- utfordre noen til duell;
- han utfordret alle mosjonistene til å delta i løpet
være eller opptre kritisk overfor noen (slik at de reagerer);
provosere (2)
Eksempel
- utfordre de etablerte sannhetene
stille krav til
Eksempel
- bli utfordret intellektuelt;
- utviklingen utfordrer samfunnet

Faste uttrykk

utfordre skjebnen
gjøre noe vågalt eller halsbrekkende

Artikkelside

sekundant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør sekundere

Betydning og bruk

medhjelper og vitne ved duell (1);

medhjelper ved idrettskonkurranse, debatt eller lignende

Eksempel

hun er lagleder og sekundant for den norske troppen i VM

Artikkelside

tvekamp

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk

Betydning og bruk

kamp mellom to;

duell

Artikkelside

norsk-svensk

adjektiv

Betydning og bruk

felles for Norge og Sverige;

jamfør norsk-dansk (

Eksempel

norsk-svensk samarbeid;
norsk-svensk duell på stafetten

Artikkelside

mann-mot-mann-duell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

duell mellom to personer

Artikkelside

holmgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmganga femininum

Betydning og bruk

om norrøne forhold: tvekamp som ble utkjempet på en holme eller et avgrenset område
i overført betydning: duell (2)
Eksempel
- partilederne møttes til holmgang på tv i går

Artikkelside

duellere

verb

Betydning og bruk

delta i duell

Eksempel

VM-favorittene må duellere om semifinalebilletten

Artikkelside