Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

norrønt drepa ‘slå, skade, drepe’; samme opprinnelse som treffe

ta livet av
Eksempel
- drepe noen med kniv;
- bli drept i trafikken
- brukt som substantiv:
  den drepte er i 20-årsalderen
ødelegge (1), tilintetgjøre
Eksempel
- stadig kritikk dreper enhver tiltakslyst;
- ulykken drepte alle følelsene i henne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

folkeforlystelse i Spania og noen andre søreuropeiske og latinamerikanske land der oksen tirres og i noen land drepes etter visse regler