Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

dit

adverb

Opphav

trolig av norrønt þí ‘den’, og at ‘til’

Betydning og bruk

  1. som stedsadverb: til det stedet der borte;
    til forskjell fra hit (3, 1)
    Eksempel
    • du kan gå dit på ti minutter;
    • dit er det langt
  2. som relativt stedsadverb: til det stedet som
    Eksempel
    • du kan komme dit du vil

Faste uttrykk

  • hit og dit
    fram og tilbake, i alle retninger
Artikkelside

pepper

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt piparr; gjennom latin og gresk , fra et indoarisk språk

Betydning og bruk

  1. plante i slekta Piper med små, bærlignende steinfrukter med brennende smak
  2. krydder med sterk, brennende smak, særlig av fruktene fra pepper (1)
    Eksempel
    • krydre med salt og pepper;
    • malt pepper;
    • ha hel pepper i fårikålen
  3. i overført betydning: kritikk, skjenn, refs
    Eksempel
    • de fikk mye pepper for håndteringen av saken

Faste uttrykk

  • dit pepperen gror
    langt bort;
    pokker i vold
  • hvit pepper
    mildt krydder av modne frukter av Piper nigrum
  • rød pepper
    krydder av kajennepepper
  • spansk pepper
  • svart pepper
    skarpt krydder av umodne frukter av Piper nigrum
Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang

Betydning og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Eksempel
    • langt unna;
    • langt av gårde;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • være i slekt langt ute;
    • det er ikke så langt dit;
    • målet er å komme lengst mulig
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Eksempel
    • det blir noe langt annet
  3. med stor tidsavstand;
    framskreden i tid
    Eksempel
    • langt på kveld;
    • være langt opp i årene;
    • det er langt fram til resultatet foreligger;
    • det ligger nok lenger fram i tid
  4. brukt forsterkende: mye, i stor grad
    Eksempel
    • det går langt bedre enn vi hadde trodd;
    • det var langt mer arbeid enn vi hadde beregnet;
    • langt de fleste ville være med

Faste uttrykk

  • drive det for langt
    gå over grensen for det som passer seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, nå går du for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mulig
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på vei
    i stor grad
    • jeg er langt på vei enig med dem
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • se langt etter
    lengte etter uten å kunne få
    • du kan nok se langt etter den jobben
  • sitte langt inne
    være vanskelig å oppnå
    • seieren satt langt inne
  • så langt råd er
    i den grad det er mulig
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside

mylder

substantiv intetkjønn

Opphav

av myldre

Betydning og bruk

(folke)mengde i bevegelse hit og dit;
Eksempel
  • barnet forsvant for henne i mylderet på torget
Artikkelside

mer, mere

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mye; jamfør mest

Betydning og bruk

  1. i større mengde, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Eksempel
    • kjøpe mer mat;
    • vil du ha mer kaffe?
    • de har fått mer penger;
    • det gjorde mer skade enn nytte;
    • han har vel ikke mer vett;
    • det er ikke mer å si;
    • streve mer enn før;
    • du må trene mer;
    • få mer enn nok av noe
  2. ut over en viss grense i tid;
    Eksempel
    • de bor ikke her mer;
    • jeg vil ikke dra dit mer
  3. brukt til å danne komparativ (1
    Eksempel
    • mer innviklet;
    • vi skal bli mer aktive;
    • han har blitt mer selvstendig

Faste uttrykk

  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mer og mer
    som fins i stadig økende mengde eller grad
    • bli mer og mer vanlig
  • så mye mer som
    særlig fordi
Artikkelside

heller 2

adverb

Opphav

norrønt heldr

Betydning og bruk

  1. brukt som komparativ (1 til gjerne: med større lyst;
    jamfør helst (1)
    Eksempel
    • jeg vil heller spasere enn å kjøre det lille stykket;
    • jeg liker ikke øl, jeg tar heller vann;
    • heller dø enn leve i ufrihet
  2. med større grunn;
    Eksempel
    • nei, så får vi heller finne på noe annet;
    • vi går heller dit;
    • det var heller lyst enn mørkt
  3. Eksempel
    • det ble heller sent;
    • det var heller kaldt;
    • påstanden var heller tvilsom
  4. ved nekting: på samme måten, like lite
    Eksempel
    • jeg vil ikke dit. Nei, ikke jeg heller;
    • kan du ikke lese heller?
    • sønnen er heller ikke noe geni;
    • vi fikk det vi hadde krav på, men heller ikke mer
  5. Eksempel
    • det er da ikke så ille heller

Faste uttrykk

  • ei heller
    heller ikke
    • dette er ikke politisk spill, ei heller er det et PR-stunt
  • faen heller
    brukt for å forsterke svar eller uttalelse
    • nei, faen heller!
    • faen heller, jeg gidder ikke dette!
  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
Artikkelside

framkomstmiddel, fremkomstmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

innretning til å komme fram med;
Eksempel
  • hvilket framkomstmiddel bruker vi for å komme dit?
Artikkelside

mil 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt míla; av latin milia (passuum) ‘tusen (skritt)’, av mille ‘tusen’

Betydning og bruk

  1. lengdemål lik 10 km
    Eksempel
    • det er fire mil dit;
    • sykle mil etter mil;
    • bilen bruker 0,7 liter bensin på mila
  2. brukt i betegnelse for visse andre lengdemål;

Faste uttrykk

  • gammel norsk mil
    11,3 km
Artikkelside

kjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kjøre
Eksempel
  • det er to timers kjøring dit;
  • hun er tatt for kjøring i fylla;
  • kjøring av et dataprogram
Artikkelside

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja, trolig påvirket av II slenge, egentlig samme opprinnelse som II slynge

Betydning og bruk

intransitivt:
  1. bevege seg hit og dit
    Eksempel
    • henge og slenge;
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • gå og slenge – også: ikke ha noe å gjøre;
    • han slang innom av og til
    • forekomme, dukke opp
      • det kunne slenge en turist av og til;
      • papirene lå og slang – lå uryddig, spredt
Artikkelside
Side 1 av 5