Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

dimme 2

verb

Opphav

norrønt dimma

Betydning og bruk

gjøre eller bli uklar, dim;
mørkne, dimmes

dimme 3

verb

Opphav

av engelsk dim ‘mørk, uklar’; jamfør dim (1

Betydning og bruk

gjøre lyspære eller annen lyskilde mindre lyssterk
Eksempel
  • dimme lysene i stua;
  • bilen dimmer til parkeringslys når en stopper motoren

dimme 4

verb

Opphav

kortform av dimittere

Betydning og bruk

dimittere (1) eller bli dimittert etter militærtjeneste

dimme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dimma; jamfør dim

Betydning og bruk

uklarhet i lufta;

dim

adjektiv

Opphav

norrønt dimmr, beslektet med dam (1, damp; dum og dåm

Betydning og bruk

matt, lite gjennomskinnelig;
uklar, usiktbar
Eksempel
  • dim luft;
  • en dim røyk;
  • lyset var dimt

dimming 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dimittere (1) eller bli dimittert;
jamfør dimme (4

dimming 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dimme (3 en lyskilde
Eksempel
  • dimming av lysrør

dimming 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gjøre eller bli uklar, dim;
jamfør dimme (2

Faste uttrykk

  • global dimming
    reduksjon av den samlede mengden sollys som når fram til jordoverflaten

dimmebryter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bryter (3) til å dimme (3 lyskilde med

dimbar

adjektiv

Betydning og bruk

som det er mulig å dimme (3
Eksempel
  • dimbart LED-lys