Bokmålsordboka
dimming 3
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dimming | dimmingen | dimminger | dimmingene |
hunkjønn | ei/en dimming | dimminga |
Betydning og bruk
det å dimittere (1) eller bli dimittert;
jamfør dimme (4