Bokmålsordboka
dimme 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dimme | dimmer | dimma | har dimma | dim! |
| dimmet | har dimmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dimma + substantiv | dimma + substantiv | den/det dimma + substantiv | dimma + substantiv | dimmende |
| dimmet + substantiv | dimmet + substantiv | den/det dimmede + substantiv | dimmede + substantiv | |
| den/det dimmete + substantiv | dimmete + substantiv | |||
Opphav
kortform av dimittereBetydning og bruk
dimittere (1) eller bli dimittert etter militærtjeneste