Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

dekorativ

adjektiv

Uttale

dekˊorativ eller  dekoˊrativ

Betydning og bruk

som pynter opp;
Eksempel
  • dekorativ kunst;
  • male et dekorativt mønster

søyle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. loddrett, frittstående stolpe (1, 1), oftest av rund eller kantete stein, med bærende eller dekorativ funksjon;
    Eksempel
    • taket ble båret av søyler;
    • et romersk tempel med joniske søyler
  2. noe som ligner en søyle (1)
    Eksempel
    • søylene i et diagram;
    • vannet stod opp som en søyle
  3. i overført betydning: viktig del av noe;
    bærende kraft, sentral skikkelse
    Eksempel
    • hun er teaterets søyle

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk staffieren med, fransk endelse; jamfør staffere

Betydning og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjøre noe vakrere eller skjule noe;
    forskjønnende ytre ramme
    Eksempel
    • bare tjene som staffasje;
    • fri for staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, plante eller gjenstander som er satt inn i landskapsmaleri for å gi det liv;
    dekorativ utsmykning

klokkestreng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: streng (1, 1) til å trekke i for å få ringeklokke til å lyde
  2. brodert dekorativ tøyremse som ligner klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • henge i klokkestrengen
    ha det travelt, passe tiden

utskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (1

Betydning og bruk

dekorativ utskjæring i tre;

art deco

substantiv hankjønn

Uttale

ar-dekåˊ

Opphav

fra fransk art déco, forkortet form av art décoratif ‘dekorativ kunst’

Betydning og bruk

stil (1) innenfor arkitektur (1), design eller lignende i 1920- og 30-årene som er preget av dekorative framfor funksjonelle hensyn
Eksempel
  • bygningen bærer preg av art deco

jugendstil

substantiv hankjønn

Uttale

joˊgent- eller  juˊgend-

Opphav

etter tittelen Die Jugend ‘ungdommen’, tysk tidsskrift for kunst startet 1896

Betydning og bruk

stilretning i arkitektur og dekorativ kunst fra tiden rundt 1900 som er karakterisert ved en ornamentikk av bølgende linjer og stiliserte planteformer;

illuminere

verb

Opphav

fra latin illuminare ‘lyse opp’

Betydning og bruk

  1. lyse opp på en dekorativ måte
    Eksempel
    • slottet var illuminert
  2. fargelegge eller forgylle bilder og forbokstaver i et håndskrift

illuminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør illuminere

Betydning og bruk

  1. det å illuminere eller bli illuminert
  2. dekorativ belysning;
    lysarrangement