Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

dømme

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Betydning og bruk

  1. avsi dom (1, 1) i en rettssak;
    Eksempel
    • bli dømt skyldig;
    • dømme noen til fengsel;
    • hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
    • den tiltalte ble dømt til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømte
  2. utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
    Eksempel
    • dømme en kamp;
    • dømme i en fiolinkonkurranse;
    • dommeren dømte frispark
  3. gjøre seg opp en mening om;
    Eksempel
    • dømme ut fra seg selv;
    • det får andre dømme om;
    • etter alt å dømme er det umulig
  4. sette seg til doms over;
    Eksempel
    • dømme andre strengere enn seg selv
    • brukt som adjektiv
      • ha en dømmende holdning

Faste uttrykk

  • den dømmende makten
    domstolene
    • den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten
Artikkelside

brevbrudd, brevbrott

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bréfabrot

Betydning og bruk

  1. ulovlig åpning av andres brev
    Eksempel
    • bli dømt for tyveri og brevbrudd
  2. om eldre forhold: bryting av bestemmelse i et kongebrev
Artikkelside

rasismedømt

adjektiv

Betydning og bruk

som er dømt for en rasistisk ytring eller handling;
Artikkelside

landssvik

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbrytelse mot selvstendigheten og tryggheten til en stat og mot statsforfatningen;
Eksempel
  • de ble dømt for landssvik etter krigen
Artikkelside

landsforvisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forvise (1) eller bli forvist fra et land
    Eksempel
    • han ble dømt til landsforvisning
  2. Eksempel
    • leve i landsforvisning
Artikkelside

medvirkning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å medvirke;
innsats, hjelp, bidrag
Eksempel
  • være opptatt av lokal medvirkning;
  • bli dømt for medvirkning til drap
Artikkelside

heksebrenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av heks

Betydning og bruk

om eldre forhold: brenning av kvinne som ble dømt som heks (1)
Artikkelside

heks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk hex, av tysk Hexe, trolig opprinnelig ‘skogvette’; beslektet med hage (1 med betydning ‘gjerde’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kvinne som en trodde stod i pakt med djevelen og kunne øve trolldom;
    Eksempel
    • bli dømt som heks og brent på bål
  2. ondskapsfull, stygg kvinne
    Eksempel
    • hun er en ordentlig heks
Artikkelside

fengsel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fangelsi, omdannet av lavtysk vengnisse, vangnisse

Betydning og bruk

fengselsbygning;
Eksempel
  • kretsfengsel, kvinnefengsel, landsfengsel;
  • oppleve skolen som et fengsel;
  • sitte i fengsel;
  • bli satt i fengsel;
  • ubetinget fengsel;
  • få livsvarig fengsel;
  • bli dømt til 30 dagers fengsel;
  • bot eller fengsel
Artikkelside

mislykkes

verb

Opphav

etter tysk; jamfør mis-

Betydning og bruk

ikke lykkes;
falle uheldig ut;
slå feil;
jamfør mislykket
Eksempel
  • planen er dømt til å mislykkes;
  • i dag mislykkes alt for meg;
  • jeg mislyktes i å overtale henne
Artikkelside
Side 1 av 5