Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

bygd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bygð; av bygge

Betydning og bruk

  1. landområde med mer eller mindre spredt bosetning som utgjør en naturlig enhet
    Eksempel
    • bygda har mange gårder;
    • vokse opp på bygda
  2. sentrum i en bygd (1)
    Eksempel
    • dra ned i bygda for å handle;
    • han flyttet ned til bygda
  3. styringsenhet i et landområde;
    Eksempel
    • ordføreren i bygda
  4. i bestemt form entall: folket i en bygd
    Eksempel
    • hele bygda vet det

Faste uttrykk

  • komme på bygda
    • om eldre forhold: bli forsørget av fattigkassa
    • komme på folkemunne;
      bli sladret om
Artikkelside

spørres

verb

Opphav

av spørre

Betydning og bruk

bli kjent og omtalt
Eksempel
  • tyveriet spurtes snart i bygda

Faste uttrykk

  • det spørs
    det er tvilsomt;
    det kommer an på
    • det spørs om pengene rekker til;
    • det spørs om jeg får tid
Artikkelside

by fram

Betydning og bruk

Se: by
  1. sette fram mat eller drikke og be noen forsyne seg
    Eksempel
    • han byr fram et fat med wienerbrød
  2. stille til rådighet
    Eksempel
    • bygda har unike friluftsområder å by fram til turister
  3. legge fram for salg
    Eksempel
    • varene ble budt fram for salg
Artikkelside

slå seg ned

Betydning og bruk

Se: slå
  1. sette seg
    Eksempel
    • slå seg ned ved bordet
  2. bosette seg
    Eksempel
    • slå seg ned i bygda
Artikkelside

hit 3

adverb

Opphav

norrønt hit, hingat; fra svensk

Betydning og bruk

  1. til dette stedet
    Eksempel
    • kom hit!
    • hit med pengene!
    • når kom du hit til bygda?
  2. til et visst avsnitt eller sted i en bok
  3. til denne gruppa
    Eksempel
    • haren er en gnager, og hit hører også ekorn og mus

Faste uttrykk

  • hit og dit
    fram og tilbake, i alle retninger, uten mål
Artikkelside

drosjesjåfør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har som yrke å kjøre drosje
Eksempel
  • jeg bad drosjesjåføren kjøre fortere;
  • jobbe som drosjesjåfør;
  • han var den eneste drosjesjåføren i bygda
Artikkelside

tappe

verb

Opphav

norrønt tappa

Betydning og bruk

  1. la væske renne eller strømme ut av en beholder, rør eller lignende ved å åpne tapp, spuns, kran eller lignende
    Eksempel
    • tappe blod;
    • tappe øl fra fat;
    • eplemosten er tappet på flasker;
    • hun tapper vann i badekaret
  2. frata, tømme
    Eksempel
    • tappe bankkontoen;
    • landet blir tappet for valuta;
    • vinterkulda kan tappe batteriet;
    • bygda blir tappet for arbeidskraft
  3. Eksempel
    • tappe en myr
  4. få tak i informasjon på ulovlig måte ved å kople seg på dataanlegg, telefoner eller lignende
    Eksempel
    • tappe informasjon fra databaser;
    • avlytte og tappe telefonen for opplysninger
  5. føye sammen to trestykker ved hjelp av tapper (1;

Faste uttrykk

  • tappe ned
    minske vannstanden
    • de tapper ned vannmagasinene;
    • vannstanden blir tappet ned
Artikkelside

styre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stýri

Betydning og bruk

  1. håndtak til å styre med
    Eksempel
    • sitte ved styret;
    • sykkelstyre
  2. Eksempel
    • kongen satt med styret i landet i fire år;
    • selvstyre;
    • være med i styre og stell i bygda
    • måte å styre på
      • under keiserens strenge styre;
      • hardstyre, vanstyre
  3. komité, nemnd som leder noe
    Eksempel
    • styret for en bank, forening;
    • sitte i styret;
    • bystyre, kommunestyre
Artikkelside

snakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk snack

Betydning og bruk

  1. det å snakke;
    prat, samtale
    Eksempel
    • gi seg i snakk med noen;
    • komme i snakk med noen;
    • oppholde noen med snakk
  2. rykte, sladder
    Eksempel
    • snakket går om dem på bygda
  3. tøv, tøys
    Eksempel
    • hva er det for snakk?

Faste uttrykk

  • være snakk om
    dreie seg om;
    være tale om
    • der er ikke snakk om å gjøre endringer
Artikkelside

smile

verb

Opphav

jamfør dansk smile og svensk smila

Betydning og bruk

  1. gi uttrykk for lattermild sinnsstemning ved å bevege munnvikene til side
    Eksempel
    • hun smiler til ham;
    • han smilte hånlig;
    • hun bare smilte av det
    • brukt som adjektiv:
      • hun er smilende og glad;
      • en smilende gutt
  2. vise seg god og vennlig
    Eksempel
    • lykken smiler til dem;
    • bygda lå der og smilte i sommerdagen

Faste uttrykk

  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
Artikkelside
Side 1 av 9