Avansert søk

83 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

botanikk

substantiv hankjønn

Uttale

botanikˊk

Opphav

av gresk botanike (episteme) ‘botanisk (kunnskap)’ av botane ‘plante’

Betydning og bruk

lære, fag, vitenskap som gjelder planter

systemisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder et helt system (1)
    Eksempel
    • når flere uheldige hendelser skjer tett opptil hverandre, kan det være et systemisk problem
  2. i medisin: som påvirker eller gjelder hele kroppen
    Eksempel
    • en systemisk sykdom
  3. i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blader og røtter
    Eksempel
    • systemiske plantevernmidler

svimling

substantiv hankjønn

Opphav

av svimmel

Betydning og bruk

  1. det å svimle
    Eksempel
    • slaget mot hodet gav svimling og smerter
  2. i botanikk: ettårig gress med giftige korn (som kan gi svimmelhet);
    Lolium temulentum

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘liten rose’

Betydning og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange løkker, formet som en stillisert blomst
  2. ornament i form av en stilisert rose
  3. i botanikk: krets av blader som oftest går ut fra rota eller fra en underjordisk stengel
    Eksempel
    • bladene på løvetannen ligger i en rosett nederst mot bakken

tobladet, toblada

adjektiv

Betydning og bruk

særlig i botanikk: som har to blad

utløper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i botanikk: sideskudd på plante, som kan slå rot
    Eksempel
    • knipe utløpere av jordbærplanter
  2. del som er utgått fra en større helhet;
    forgrening, videreutvikling
    Eksempel
    • utløpere fra en bre;
    • naturalismen i litteraturen er en utløper av realismen

motsatte blader

Betydning og bruk

i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde;

sortegenskap, sortsegenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i botanikk: egenskap som er arvelig og skiller en sort (1, 2) fra andre sorter

sort 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin sors ‘lodd, skjebne’

Betydning og bruk

  1. samling av ting, personer eller fenomener med felles egenskaper eller kjennetegn;
    Eksempel
    • mange sorter kaker;
    • er du av den sorten?
    • et grisearbeid av verste sort;
    • første sort epler
  2. i botanikk: varietet av dyrket plante;

skaft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skapt

Betydning og bruk

  1. langt håndtak på våpen eller redskap
    Eksempel
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på en teskje
  2. del av støvel fra vristen og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovel er trædd inn på
  4. hver av flere hule søyler som bærer en oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste besinnelsen;
    komme ut av kontroll