Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

blink 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. merke til å sikte eller skyte på, særlig rund flekk midt i skyteskive
    Eksempel
    • skyte på blink;
    • treffe blinken
  2. merke på tre etter blinking;
    jamfør blinke (1
  3. samling av trær som er blinket (1
    Eksempel
    • salg av blink

Faste uttrykk

  • fylle blinken
    i skiskyting: treffe alle blinkene på skyteskive
    • hun fylte blinken med to ekstraskudd
  • midt i blinken
    akkurat det en ønsker;
    helt rett
    • gaven var midt i blinken

treffe

verb

Opphav

tysk treffen; samme opprinnelse som drepe

Betydning og bruk

  1. møte, finne, få kontakt med
    Eksempel
    • de traff hverandre i utlandet;
    • vi traff dem ikke hjemme;
    • hun er vanskelig å treffe i kontortiden;
    • på loppemarkedet kan en treffe på ganske verdifulle ting
  2. Eksempel
    • føle seg truffetta innover seg;
    • treffe spikeren på hodetse spiker;
    • han ble truffet av en kule;
    • treffe blinken
  3. hende tilfeldig eller uventet, inntreffe
    Eksempel
    • det traff seg slik at det ble uvær på fjellet
  4. Eksempel
    • treffe et valg

innerblink

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

treff innenfor den innerste ringen i blinken (1 på en skyteskive
Eksempel
  • skyte innerblink

midt i blinken

Betydning og bruk

akkurat det en ønsker;
helt rett;
Se: blink
Eksempel
  • gaven var midt i blinken

fylle blinken

Betydning og bruk

i skiskyting: treffe alle blinkene på skyteskive;
Se: blink
Eksempel
  • hun fylte blinken med to ekstraskudd