Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

blende 2

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med blind

Betydning og bruk

  1. nedsette synsevnen ved sterk lyspåvirkning
    Eksempel
    • sollyset blendet henne
  2. i overført betydning: imponere, bløffe
    Eksempel
    • la seg blende av ytre glans
  3. avskjerme eller dempe en lyskilde
    Eksempel
    • når bilister møter hverandre i mørket, skal de blende;
    • vinduene ble blendet på grunn av faren for flyangrep
  4. farge hårspissene på pelsverk
Artikkelside

blende 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. betegnelse for mineraler, særlig sulfider med sterk (blendende) glans
Artikkelside

blendende

adjektiv

Opphav

av blende (2

Betydning og bruk

  1. skinnende, strålende
    Eksempel
    • en blendende skjønnhet;
    • blendende sollys
    • brukt som adverb:
      • blendende hvit;
      • blendende vakker
  2. imponerende
    Eksempel
    • blendende fotball;
    • blendende teknikk
    • brukt som adverb:
      • vi er blendende gode
Artikkelside

blending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å blende (2, 1) eller bli blendet
    Eksempel
    • unngå blending av motgående traffikk
  2. Eksempel
    • ha skikkelig blending på soverommet
Artikkelside

dupere

verb

Opphav

fra fransk ‘narre’

Betydning og bruk

imponere noen;
Eksempel
  • la seg dupere av noen
Artikkelside

blendering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

blendeˊring

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

skuddsikkert, overdekket rom for anvisere på skyteplass
Artikkelside

blender 1

substantiv hankjønn

Opphav

av blende (2

Betydning og bruk

innretning til regulering av lysvirkningen i kikkert, fotoapparat og annet
Artikkelside

blinde 2

verb

Opphav

norrønt blinda

Betydning og bruk

  1. gjøre blind (2)
    Eksempel
    • kong Magnus ble blindet
  2. Eksempel
    • bli blindet av det sterke lyset
Artikkelside

bekblende

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Pechblende; jamfør bek og blende (1

Betydning og bruk

svart, tungt mineral;
Artikkelside

forblende

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med blende (2

Betydning og bruk

dekke en mur med et annet materiale
Artikkelside
Side 1 av 2