Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

binder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person eller maskin som utfører binding
  2. konstruksjonsdel som holder noe sammen, for eksempel i en mur

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde båten ved brygga;
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital slik at den ikke kan brukes fritt til andre ting
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score

programvert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som presenterer de opptredende og binder sammen numrene i en konsert, en revy eller lignende;
  2. person som leder radioprogram eller fjernsynssending;
  3. person som annonserer program på fjernsyn

operator

substantiv hankjønn

Uttale

åperaˊtor, i flertall åperaˊtorer; åperatoˊrer

Betydning og bruk

  1. i filosofi: symbol for en konstant som binder en fri variabel i logiske formler
  2. regneoppskrift som viser hvilke matematiske operasjoner en skal gjøre

kuldeblanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blanding av stoffer (særlig is, snø og salt) som binder varme og dermed gir temperaturfall

korridor

substantiv hankjønn

Opphav

av latin currere ‘løpe’

Betydning og bruk

  1. lang gang med dører inn til andre rom
  2. smal stripe over land, i lufta eller på sjøen som binder to områder sammen
    Eksempel
    • den polske korridoren;
    • korridoren mellom det gamle Vest-Berlin og Vest-Tyskland

Faste uttrykk

  • maktens korridorer
    sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
    • maktens korridorer på Stortinget

kopula

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘bånd’

Betydning og bruk

i grammatikk: verbalform som binder sammen subjekt (2) og predikativ (1

kobbel, koppel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin copula ‘bånd’

Betydning og bruk

  1. reim eller lenke som binder sammen halsbåndene på hunder
  2. Eksempel
    • gå med slakt kobbel
  3. par eller flokk av hunder som er bundet sammen med kobbel (1)
  4. i overført betydning: gruppe, gjeng, klikk
    Eksempel
    • hyre inn et kobbel av advokater;
    • et kobbel med pressefolk

lim

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lím ‘bindemiddel, kalk’; fra latin ‘slam’

Betydning og bruk

klebrig stoff som klistrer eller binder sammen stykker av papir, tre, metall og annet

marehalm

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av norrønt marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

grovt gress ved sjøen som binder flygesand;
Ammophila arenaria