Bokmålsordboka
lim
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et lim | limet | lim | limalimene |
Opphav
norrønt lím ‘bindemiddel, kalk’; fra latin ‘slam’Betydning og bruk
klebrig stoff som klistrer eller binder sammen stykker av papir, tre, metall og annet
- som etterledd i ord som
- kontaktlim
- tapetlim