Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

betinge

verb

Uttale

betinˊge

Opphav

etter tysk bedingen ‘kjøpslå’; av tinge

Betydning og bruk

ha som vilkår, betingelse;

Eksempel

den nye psykologien betinger en ny pedagogikk;
suksess betinger at det fins et marked

Faste uttrykk

betinge seg
forbeholde seg, kreve
betinge seg retten til noe

betinge seg

Betydning og bruk

forbeholde seg, kreve;

Eksempel

betinge seg retten til noe

betinget dom

Betydning og bruk

eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;

dom med fullbyrdingsutsettelse;

Se: betinge, dom, betinget

vilkårsrefleks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betinget refleks;

vilkårsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betinget dom;

stipulere

verb

Opphav

fra latin ‘ta løfte av noen, betinge seg’

Betydning og bruk

fastsette, bestemme (ved avtale, kontrakt)

Eksempel

prisen er stipulert pr m³;
byggekostnadene er stipulert til 3,4 millioner kroner – beregnet til

betingelse

substantiv hankjønn

Uttale

betinˊgelse

Opphav

Betydning og bruk

forutsetning (1), krav (1
Eksempel
- oppfylle visse betingelser;
- stille betingelser;
- jeg blir med på én betingelse
vilkår
Eksempel
- etter våre vanlige betingelser;
- hun har alle betingelser for å gjøre det godt;
- få usedvanlig gunstige betingelser