Avansert søk

290 treff

Bokmålsordboka 290 oppslagsord

betale

verb

Uttale

betaˊle

Opphav

av lavtysk betalen, av talen ‘telle, betale’

Betydning og bruk

  1. gi ut penger for noe en skylder eller kjøper;
    lønne, gjøre opp
    Eksempel
    • betale for seg;
    • betale husleie;
    • bli dømt til å betale erstatning;
    • betale for middagen;
    • betale skatt;
    • betale med kort;
    • ta seg godt betalt
  2. i overført betydning: svi, bøte for;
    Eksempel
    • dette skal du få betale dyrt for

Faste uttrykk

  • betale prisen
    lide for;
    svi (1, 3) for
    • barnefamiliene må betale prisen for lav barnehagedekning;
    • miljøet betaler prisen for videre utvinning
  • betale seg
    lønne seg, svare seg
    • investeringen betaler seg i lengden;
    • ymdykhet betaler seg

æressak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

noe en føler seg æresforpliktet til
Eksempel
  • det var en æressak for ham å betale spillegjelden

æresmedlem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som er valgt til medlem av en forening eller lignende som en gunstbevisning, og som vanligvis er unntatt plikter som å betale kontingent eller lignende
Eksempel
  • være æresmedlem i Den Norske Turistforening

jegeravgift

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

avgift en må betale for å drive jakt, felling eller fangst i Norge

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2

Betydning og bruk

  1. klar til å gjøre det som ønskes eller kreves
    Eksempel
    • være villig til å hjelpe;
    • folk er villige til å betale ganske mye for et sånt hus;
    • være villig til å ofre livet for noe;
    • finne noen som er villige til å støtte saken med penger
    • brukt som adverb:
      • si seg villig til noe
  2. som uten vanskeligheter gjør eller går med på noe
    Eksempel
    • finne en villig person å sjekke opp;
    • arbeide med villige hender;
    • flink og villig;
    • en villig plante
    • brukt som adverb:
      • fisken bet villig;
      • villig innrømme noe;
      • hun fulgte villig med til rektors kontor

Faste uttrykk

  • villig vekk
    i ett sett;
    stadig, gjerne
    • hun fortalte villig vekk om pinlige hendelser fra eget liv;
    • komikeren fleipet villig vekk om eget utseende

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

ekstra

adjektiv

Opphav

fra latin ‘utenfor’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det krever ekstra påpasselighet
    • brukt som adverb:
      • ekstra god kvalitet;
      • er det noe ekstra på ferde?
    • brukt som substantiv:
      • det lille ekstra
  2. i tillegg
    Eksempel
    • du har skaffet meg mye ekstra bryderi;
    • et ekstra ullteppe;
    • ta en ekstra kopi
    • brukt som adverb:
      • det må en betale ekstra for;
      • ta en kopi ekstra

skyldig

adjektiv

Opphav

norrønt skyldugr

Betydning og bruk

  1. som er skyld i skade, forsømmelse eller lignende;
    som har gjort noe galt
    Eksempel
    • erkjenne seg skyldig;
    • gjøre seg skyldig i feil;
    • kjenne tiltalte skyldig
    • brukt som substantiv:
      • dømme den skyldige
  2. som skylder penger
    Eksempel
    • betale det en er skyldig
  3. som er forpliktet til
    Eksempel
    • være noen takk skyldig

Faste uttrykk

  • bli svar skyldig
    ikke kunne gi skikkelig svar
  • være skyldig til straff
    ha gjort noe som kvalifiserer til straff

vederheftig

adjektiv

Uttale

vederhefˊti eller  veˋderhefti

Opphav

fra dansk; jamfør hefte (2

Betydning og bruk

  1. i jus: i stand til å betale;
  2. Eksempel
    • være rettskaffen og vederheftig

omhyggelig

adjektiv

Opphav

av norrønt umhyggja ‘omhu’

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er omhyggelig med å betale i rett tid
  • brukt som adverb:
    • pusse tennene omhyggelig