Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

berømt

adjektiv

Uttale

berømˊt

Betydning og bruk

  1. kjent i vide kretser
    Eksempel
    • være, bli berømt for noe;
    • vidt berømt;
    • en berømt kunstner, bygning
  2. Eksempel
    • den berømte turen

berømme

verb

Uttale

berømˊme

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • berømme utsikten;
  • han berømmet (henne for) hennes gode smak

rockestjerne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. berømt artist innenfor musikksjangeren rock
  2. i overført betydning: person som tiltrekker seg stor oppmerksomhet innenfor et visst felt
    Eksempel
    • være en rockestjerne innen forskning

stjerneskudd, stjerneskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lysende stripe på nattehimmelen dannet av et himmellegeme som blir glødende når det kommer inn i atmosfæren
  2. pinne som er innsatt med et stoff som gnistrer når en tenner på det
    Eksempel
    • på nyttårsaften holdt vi stjerneskudd mens vi så på rakettene
  3. i overført betydning: nykommer som er i ferd med å etablere seg og bli berømt
    Eksempel
    • 22-åringen er årets stjerneskudd på landslaget

stjerneglans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. strålende lys som fra stjerner;
    Eksempel
    • barna hadde stjerneglans i øynene på julaften
  2. glans (2) og prakt som følger med en berømt person;
    jamfør stjerne (5)
    Eksempel
    • skuespilleren kastet stjerneglans over arrangementet

stjerne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stjarna; beslektet med astronom og stella

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som er synlig som en lysende prikk på nattehimmelen
    Eksempel
    • en klar himmel med millioner av stjerner;
    • i vest blinket en stor stjerne
  2. Eksempel
    • få et slag så en ser stjerner
  3. noe som ligner en stjerne (1)
    Eksempel
    • et juletre med stjerne i toppen;
    • et ord merket med stjerne;
    • en hest med stjerne i panna
  4. merke på kvalitet (der antall stjerner sier noe om standarden)
    Eksempel
    • campingplassen har tre stjerner;
    • restauranten har fått en stjerne
  5. person som skiller seg ut som uvanlig god på sitt felt;
    berømt person
    Eksempel
    • hun var en ny stjerne i langrennssporet;
    • han er en stjerne i det vitenskapelige miljøet

Faste uttrykk

  • ha en høy stjerne
    være godt likt;
    stå høyt i kurs
    • hun har en høy stjerne hos ledelsen
  • stjerne i boka/margen
    anerkjennelse;
    ros
    • prosjektet fikk enda en stjerne i boka;
    • arrangøren fikk en stjerne i margen etter den velorganiserte konserten
  • stjerner i øynene
    øyne som lyser av glede eller begeistring
  • stå skrevet i stjernene
    være bestemt av skjebnen
    • det stod nok skrevet i stjernene at hun skulle bli forfatter
  • være født under en lykkelig stjerne
    være født til hell og lykke (etter en oppfatning om at stjernenes stilling i det øyeblikket en person blir født, avgjør den videre skjebnen)

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen

svinge seg opp

Betydning og bruk

komme seg opp i en høyere posisjon;
Se: svinge
Eksempel
  • svinge seg opp til velstand;
  • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør

svinge 2

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege noe i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • hun svingte øksa;
    • han svinger armene langs siden
  2. føre noe i en ny retning;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Eksempel
    • svinge båten rundt;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen;
    • svinge på rattet
  3. bevege seg fram og tilbake
    Eksempel
    • pendelen svinger;
    • grenene svingte i vinden
  4. veksle mellom ulike tilstander;
    Eksempel
    • prisene svingte sterkt;
    • svinge mellom håp og fortvilelse;
    • folkemeningen svinger igjen
    • brukt som adjektiv:
      • svingende priser;
      • svingende humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Eksempel
    • bandet fikk det til å svinge;
    • musikken svinger til tider riktig bra
    • brukt som adjektiv:
      • svingende jazz;
      • svingende pianospill
  6. i overført betydning: være preget av driv og intensitet
    Eksempel
    • en roman det svinger skikkelig av
  7. brukt i ed
    Eksempel
    • ha deg ut, for svingende!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    • dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    • slenge seg i en bue
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet
    • bukte seg;
      gå i svinger
      • stien svinger seg oppover mot fjellet
  • svinge seg opp
    komme seg opp i en høyere posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet/navn av
    bli kalt
    • bygget går under navnet Diamanten;
    • en mann som går under navn av Hippien
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
    • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger;
    • de kjente henne bare på navn
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam