Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

bekjenne

verb

Uttale

bekjenˊne

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vedkjenne seg (sin tro)
    Eksempel
    • bekjenne troen på Gud
  2. erklære at en tar på seg skyld for;
    Eksempel
    • bekjenne syndene sine;
    • fangene skulle bekjenne sine feil og mangler
  3. i kortspill: vise farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • bekjenne seg som
    åpent erklære at en er
    • bekjenne seg som kristen;
    • bekjenne seg som EU-tilhenger
  • bekjenne seg til
    tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
    åpent være tilhenger av
    • bekjenne seg til katolisismen;
    • bekjenne seg til en ideologi
Artikkelside

bekjent 2

adjektiv

Uttale

bekjenˊt

Opphav

fra lavtysk; av bekjenne

Betydning og bruk

som en kjenner til;
Eksempel
  • gjøre seg bekjent med noe eller noen

Faste uttrykk

  • meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
  • som bekjent
    som alle vet
    • en får som bekjent bare én barndomstid
  • så vidt meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
  • være bekjent av
    kunne forsvare uten skam;
    kunne stå for
    • en holdning vi ikke kan være bekjent av;
    • føre en politikk vi kan være bekjent av
Artikkelside

kjensfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bekjente, kjenninger
Eksempel
  • treffe kjensfolk
Artikkelside

ikkevoldsprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

prinsipp om ikke-vold
Eksempel
  • demonstrantene bekjente seg til ikkevoldsprinsippet
Artikkelside

bekjent 1

substantiv hankjønn

Uttale

bekjenˊt

Opphav

substantivering av bekjent (2

Betydning og bruk

person som en kjenner;
Eksempel
  • en bekjent av meg;
  • mange av mine bekjente deltok på møtet
Artikkelside