Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

-ere

verb

Opphav

jamfør norrønt -era, lavtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ere

Betydning og bruk

etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse;

arena

substantiv hankjønn

Uttale

areˊna

Opphav

fra latin ‘sand’ (som kampplassen var dekket med)

Betydning og bruk

  1. kampplass (1) i romersk amfiteater (1) eller stadion for tyrefekting
  2. i overført betydning: sted der noe skjer
    Eksempel
    • dukke opp på den politiske arena