Bokmålsordboka
arena
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en arena | arenaen | arenaer | arenaene |
Uttale
areˊnaOpphav
fra latin ‘sand’ (som kampplassen var dekket med)Betydning og bruk
- kampplass (1) i romersk amfiteater (1) eller stadion for tyrefekting
- i overført betydning: sted der noe skjer
Eksempel
- dukke opp på den politiske arena