Bokmålsordboka
kampplass
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kampplass | kampplassen | kampplasser | kampplassene |
Betydning og bruk
- sted der en kjemper
Eksempel
- gatene ble forvandlet til en kampplass
Eksempel
- mediene er dermed blitt en ideologisk kampplass
- utsatt plass på nominasjonsliste (der en må kjempe for å bli valgt)