Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
103 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

alene, aleine

adverb

Opphav

lavtysk alene, egentlig ‘helt ensom’

Betydning og bruk

  1. for seg selv, enslig
    Eksempel
    • stå alene i verden;
    • du er ikke alene om å ha lest filosofi;
    • du er ikke alene om å mene det;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • sitte mutters alene;
    • la meg være alene!
  2. Eksempel
    • alene tanken på det ...;
    • jeg gjorde det ene og alene for hans skyld;
    • ikke av brød alene;
    • du alene kan hjelpe meg nå

Faste uttrykk

  • bli alene
    miste sine nærmeste
    • hun ble alene med tre barn
Artikkelside

al 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aðal, ‘iboende natur’; samme opprinnelse som adel

Betydning og bruk

kjerneved (av furu), malm (2;
motsatt geite
Artikkelside

al 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ale (2

Betydning og bruk

  1. det å nære, fø (fram, opp), oppdrett;
    jamfør avl (1, 1)
    Eksempel
    • sauen er billig i al
  2. ungdyr som en aler fram, setter på (med tanke på videre øksling)
    Eksempel
    • ha al etter et dyr – avkom
Artikkelside

ale 1

substantiv hankjønn

Uttale

eil

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

overgjæret øl (3, 1) med fruktig smak
Artikkelside

singel 4, single 2

adjektiv

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. i kortspill: enkelt, (en) eneste, som er alene
    Eksempel
    • ha kongen singel
  2. om person: som ikke er i et fast parforhold
Artikkelside

utelukkende

adverb

Opphav

av utelukke

Betydning og bruk

ene og alene;
Eksempel
  • i strøket bodde utelukkende rikfolk;
  • svarene var utelukkende positive

Faste uttrykk

  • gjensidig utelukkende
    som utelukker hverandre;
    umulig å forene
    • de to strategiene er gjensidig utelukkende;
    • alternativene er gjensidig utelukkende
Artikkelside

en ulykke kommer sjelden alene

Betydning og bruk

når noe går galt, skjer det oftest flere uhell;
Artikkelside

ulykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. utilsiktet hendelse som volder stor skade;
    alvorlig uhell
    Eksempel
    • bli utsatt for en ulykke;
    • omkomme i en tragisk ulykke;
    • nasjonen ble rammet av en stor ulykke;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • finne årsaken til ulykken;
    • avverge en ulykke
  2. skadelig forhold;
    ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • slike gjerninger bringer ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag

Faste uttrykk

  • en ulykke kommer sjelden alene
    når noe går galt, skjer det oftest flere uhell
  • gjøre en ulykke på
    påføre alvorlig skade på
    • gjøre en ulykke på seg selv
  • komme i ulykka
    bli uønsket gravid
  • til all ulykke
    ulykkeligvis
    • til all ulykke var kokeplata fortsatt varm da jeg lente hånden på den
Artikkelside

i og for seg

Betydning og bruk

i seg selv;
ene og alene;
Se: i, seg
Eksempel
  • det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside

uselvstendig verb

Betydning og bruk

verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1;
Eksempel
  • 'hete' er et uselvstendig verb
Artikkelside