volte
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opprinnelig av latin volvere ‘snu’Betydning og bruk
- i fekting: rask vending for å unngå støt
- stup med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
- i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
- i dressurridning: det å styre hest i ring, for eksempel med tømme som en trener holder i sentrum
Faste uttrykk
- slå voltegjøre rundkast