Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

selvstendig, sjølstendig

adjektiv

Opphav

etter tysk selbständig, opprinnelig ‘som står, består for seg selv’

Betydning og bruk

  1. som tenker og handler uten å rette seg etter andre;
    som selv bestemmer;
    fri, uavhengig, ubundet
    Eksempel
    • en selvstendig stat;
    • jeg er blitt en mer selvstendig person
    • brukt som adverb:
      • tenke selvstendig
  2. Eksempel
    • han stod fram som en selvstendig forfatter;
    • de har knapt tenkt en selvstendig tanke
  3. som driver på egen hånd eller for egen regning
    Eksempel
    • hun er selvstendig næringsdrivende

skrue

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (mindre) bolt med hode og gjenger
    Eksempel
    • feste noe med skruer
  2. Eksempel
    • en underlig skrue

Faste uttrykk

  • ha en skrue løs
    være litt skrullete

skjelne

verb

Opphav

av skjell (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • skjelne noe i tussmørket

Faste uttrykk

  • skjelne fra
    se, høre eller sanse en forskjell
    • jeg kunne ikke skjelne tvillingene fra hverandre;
    • det var vanskelig å skjelne sannhet fra løgn
  • skjelne mellom
    se, høre eller sanse forskjell på
    • det er vanskelig å skjelne mellom original og kopi

eksentrisk

adjektiv

Opphav

fra nylatin; av eks- og sentrum

Betydning og bruk

  1. som ligger utenfor sentrum;
    til forskjell fra konsentrisk
  2. Eksempel
    • en eksentrisk person;
    • eksentrisk opptreden

Faste uttrykk

  • eksentriske sirkler
    sirkler i samme plan som ikke har felles sentrum

urbilde

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Urbild

Betydning og bruk

opprinnelig forestilling som ligger til grunn for eventuelle senere varianter;
jamfør arketyp

særling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

byoriginal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjent original (1, 2) i en by

eksentrisitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å ligge utenfor sentrum;
  2. det å være sær (1) og original (2, 3);
    Eksempel
    • et uttrykk for indre eksentrisitet

bygdeoriginal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjent original (1, 2) i en bygd

landeveistraver, landevegstraver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som ferdes mye på landeveien
  2. person som er middels utrustet eller lite original;