Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

vekselbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av veksle og bruk (2

Betydning og bruk

  1. det å endre årlig hvilke planter en sår på samme jordstykke
    Eksempel
    • drive vekselbruk med korn, rotvekster og kunsteng;
    • vekselbruket bedrer jorda og gir mindre sykdommer
  2. i overført betydning: planmessig skifte mellom ulike emner eller oppgaver
    Eksempel
    • forfatteren driver vekselbruk, hun både dikter og gjendikter;
    • vekselbruk mellom musikkjobber og studier
Artikkelside

trubadur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra provençalsk, av trobar ‘finne på, dikte’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kjent og kjær trubadur
  2. om eldre forhold: omreisende dikter som komponerer og framfører kjærlighetssanger
    Eksempel
    • en provencalsk trubadur
Artikkelside

ha 3

interjeksjon

Opphav

jamfør norrønt há

Betydning og bruk

brukt i følelsesutbrudd
Eksempel
  • ha, hvilken dikter han er!

Faste uttrykk

  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
Artikkelside

versemakeri, versmakeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å skrive (banale) vers og dikt på en mekanisk måte
Eksempel
  • jeg dikter ikke, men driver med litt versemakeri
Artikkelside

slampoet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør slampoesi

Betydning og bruk

person som dikter og framfører slampoesi
Eksempel
  • hun er slampoet, skuespiller og standupkomiker
Artikkelside

gjendiktning, gjendikting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjendikte
    Eksempel
    • de holder på med en ny gjendiktning av en russisk dikter
  2. verk som har blitt gjendiktet
    Eksempel
    • en gjendiktning av spansk lyrikk
Artikkelside

salmedikter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som dikter salmer
Artikkelside

fabulist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. en som fabler eller dikter opp historier;
Artikkelside

diktning, dikting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å dikte (1);
    virksomhet som dikter
    Eksempel
    • leve for sin diktning
  2. Eksempel
    • være interessert i bildekunst og diktning
  3. samlet skjønnlitterær produksjon fra en forfatter eller fra en viss periode eller et visst område;
    skjønnlitteratur
    Eksempel
    • Wergelands diktning;
    • det beste av norsk diktning;
    • boka representerer høydepunktet i hele hans diktning
  4. noe oppdiktet;
    Eksempel
    • fri diktning
Artikkelside

dikte

verb

Opphav

norrønt dikta, av lavtysk dichten, påvirket av latin dictare; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. forfatte en skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnerisk med ord;
    jamfør dikt (1)
    Eksempel
    • dikte en vise;
    • dikte om livet på sjøen
  2. finne på;
    fantasere
    Eksempel
    • du dikter!
    • dikte opp en historie
Artikkelside