Bokmålsordboka
trubadur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trubadur | trubaduren | trubadurer | trubadurene |
Opphav
gjennom fransk, fra provençalsk, av trobar ‘finne på, dikte’Betydning og bruk
Eksempel
- en kjent og kjær trubadur
- om eldre forhold: omreisende dikter som komponerer og framfører kjærlighetssanger
Eksempel
- en provencalsk trubadur