Bokmålsordboka
trubadur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trubadur | trubaduren | trubadurer | trubadurene |
Opphav
gjennom fransk fra provençalsk, av trobar ‘finne på, dikte’Betydning og bruk
- opprinnelig: dikter som skrev og framførte (kjærlighets)lyrikk på provençalsk i middelalderen