Bokmålsordboka
gjendikting, gjendiktning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjendikting | gjendiktingen | gjendiktinger | gjendiktingene |
| en gjendiktning | gjendiktningen | gjendiktninger | gjendiktningene | |
| hunkjønn | ei/en gjendikting | gjendiktinga | gjendiktinger | gjendiktingene |
| ei/en gjendiktning | gjendiktninga | gjendiktninger | gjendiktningene | |
Betydning og bruk
fri omdiktning av en tekst fra et annet språk
Eksempel
- en gjendikting av Baudelaires prosadikt