Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3776 oppslagsord

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr og styre det framover;
    ferdes på hesteryggen
    Eksempel
    • ri på en hest;
    • ri i galopp
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gelenderet;
    • ri på båthvelvet
  3. tynge over tid;
    Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?
  4. seile eller ferdes på sjø eller bølge
  5. dra fordel av
    Eksempel
    • ri på en popularitetsbølge
  6. om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikke ri den dagen en saler
    være sen i vendingen
  • ri for anker
    ligge for anker i en storm
  • ri inn
    temme eller dressere hest til ridedyr
  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av

rigge

verb

Betydning og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • en solid rigget skute
  2. gjøre klar for;
    Eksempel
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scenen

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned mastene;
    • de rigget ned utstyret
  • rigge opp
    sette opp;
    stelle i stand
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjøre klar
    • rigge til et langbord

rhesusfaktor

substantiv hankjønn

Opphav

av rhesus- og faktor

Betydning og bruk

arvelig antigen (1 som er knyttet til de røde blodcellene hos mange mennesker;
forkortet Rh-faktor

rigge ned

Betydning og bruk

ta ned;
Se: rigge
Eksempel
  • rigge ned mastene;
  • de rigget ned utstyret

rettslærd

adjektiv

Betydning og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett
Eksempel
  • rettslærde menn
  • brukt som substantiv
    • de rettslærde

revansjist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

talsmann for revansjisme
Eksempel
  • de tyske revansjister i mellomkrigstiden

rettsbelæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

før 2018: lagmannens foredrag for juryen etter at den har fått de spørsmål den skal svare på

rettferdig

adjektiv

Opphav

norrønt réttferðugr; etter lavtysk ‘som oppfyller rettens krav’

Betydning og bruk

  1. som er i samsvar med lov eller moral;
    som holder strengt på det som er rett
    Eksempel
    • en rettferdig dommer;
    • en rettferdig avgjørelse;
    • rettferdig konkurranse
  2. som blir sett på som korrekt eller fortjent;
    berettiget, rimelig
    Eksempel
    • rettferdig fordeling av godene;
    • rettferdig harme;
    • rettferdig kritikk
  3. i religiøst språk: som oppfyller Guds bud;
    Eksempel
    • Herren elsker de rettferdige

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang en og mange; jamfør komparativ flere

Betydning og bruk

som det er mest av i antall;
mest tallrik
Eksempel
  • partiet som fikk flest stemmer i valget;
  • de fleste land
  • brukt som substantiv
    • de fleste er positive til forslaget

Faste uttrykk

  • flest mulig
    så mange som mulig
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest

suge på karamellen

Betydning og bruk

nyte suksessen;
Eksempel
  • de skal suge på karamellen etter denne seieren