Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse, hedre, beære
    Eksempel
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres børla den som fortjener det, få anerkjennelse
  2. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Eksempel
    • elske og ære Herren
  3. som adjektiv i perfektum partisipp i tiltale: Æ-de forsamling!

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra, fra lavtysk; jamfør heder

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne ære;
    • sette sin ære i å lage god mat;
    • hans arbeid er (all) ære verdt
  2. Eksempel
    • gå hennes ære for nærkrenke hennes verdighet
  3. Eksempel
    • hageanlegget var gartneren til stor ære;
    • holde en tale til ære for jubilanten;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • dronningen gjorde dem den ære å være til stede ved festen
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • på (min) ære lover jeg å komme;
      • underskrive på ære og samvittighet

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • komme til heder og ære
    bli akseptert (igjen) ; se heder
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelsen

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
    Eksempel
    • hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
    • han var veldig stolt over datteren
  2. som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt;
    Eksempel
    • jeg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heder og ære;
    som en opplever som stor
    Eksempel
    • mitt livs stolteste øyeblikk
  4. Eksempel
    • stolte drømmer
  5. flott, staselig;
    Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt skute

ærbødig

adjektiv

Opphav

lavtysk erbödich ‘villig’; beslektet med tysk erbieten ‘tilby’, betydning påvirket av ære og tysk ehr(er)bietig ‘ærbødig’

Betydning og bruk

  1. som viser stor aktelse eller respekt
  2. i superlativ eller med personlig pronomen til å undertegne brev: Ærbødigst NN eller Deres ærbødige NN

sømd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǿmd

Betydning og bruk

ærbar

adjektiv

Opphav

fra tysk, lavtysk; av ære (1

Betydning og bruk

tomasmess, tomasmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

katolsk minnedag 21. desember til ære for apostelen Tomas

utdrikningslag, utdrikkingslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lag (5) eller fest til ære for en person som snart skal gifte seg
Eksempel
  • forloveren arrangerte utdrikningslag for brudgommen

timokrati

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, av time ‘ære, formue’ og -krati

Betydning og bruk

styresett der borgernes formue avgjør hvilke retter og plikter de har

i tukt og ære

Betydning og bruk

på sømmelig vis;
Se: ære, tukt
Eksempel
  • forsøke å leve i tukt og ære