Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

fortøye

verb

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk; beslektet med tau

Betydning og bruk

gjøre fast med tau eller lignende
Eksempel
  • har du fortøyd båten?

utrigger

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk outrigger

Betydning og bruk

  1. stang på båt med ekstra skrog som hindrer båten i å kantre;
  2. båt med utrigger (1)
  3. bom (1, 4) som rigges ut fra skroget eller den faste riggen på fartøy
  4. utstikkende del av brygge til å fortøye båter i
    Eksempel
    • legge på en utrigger i forlengelse av brygga

fangline

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk fanglin

Betydning og bruk

tau i baugen eller akterenden av en båt til å fortøye med

fortøyning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å fortøye
    Eksempel
    • ulykken oppstod under fortøyning av båten
  2. tau som en fortøyer med;
    Eksempel
    • båten sliter i fortøyningene

moring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av engelsk mooring; jamfør more (2

Betydning og bruk

anker eller lignende som bunnfeste for bøye til å fortøye båter i

båtfeste

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bøye, påle, stein eller lignende til å fortøye en båt i