Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 271 oppslagsord

kvabb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. jordart som er dannet av silt og som særlig fins i de store dalene på Østlandet
  2. bløt jord

kvikksølvforurensning, kvikksølvforurensing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forurensning der kvikksølvforbindelser slipper ut i for eksempel vann, luft eller jord

kolkos

substantiv intetkjønn

Uttale

kålkåˊs; kåˊlkås

Opphav

av russisk kolkhoz, forkorting for kollektivnoje khozjajstvo ‘kollektivt (jord)bruk’

Betydning og bruk

kollektivbruk i det tidligere Sovjetunionen og flere østeuropeiske land

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammelengelsk, fra latin christianus; av gresk av Kristus ‘den salvede, Kristus’

Betydning og bruk

  1. som bekjenner seg til kristendommen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Eksempel
    • bli kristen;
    • leve som kristne mennesker;
    • en kristen nasjon;
    • den kristne kirke
  2. som gjelder kristendommen og de kristne
    Eksempel
    • den kristne lære;
    • en kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tiden etter at kristendommen ble innført
  • kristen jord
    viet jord

kristen jord

Betydning og bruk

viet jord;

krone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  10. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

kritt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk krite; fra latin creta, opprinnelig ‘jord fra Kreta’

Betydning og bruk

  1. hvit eller lysegrå kalkstein fra krittperioden
  2. stykke av kritt (1, 1)
    Eksempel
    • skrive med kritt på tavla

kompostjord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jord dannet av kompost (1)
Eksempel
  • lage kompostjord av løv

karrig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk kar(i)ch

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • karrig jord
  2. dårlig, ugunstig
    Eksempel
    • leve under karrige forhold

flekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flekkr

Betydning og bruk

  1. del av overflate med farge som avviker fra omgivelsene, ofte på grunn av søl
    Eksempel
    • få en stygg flekk på kjolen;
    • fjerne flekker;
    • hesten har en hvit flekk i pannen
  2. plass eller punkt på jorda;
    lite område;
    Eksempel
    • eie en liten flekk med jord;
    • de rørte seg ikke av flekken
  3. Eksempel
    • en mørk flekk på landets rykte

Faste uttrykk

  • ikke komme av flekken
    ikke kunne flytte seg;
    stå fast
    • bilen kom ikke av flekken
  • på flekken
    med det samme;
    med en gang;
    straks
    • bli oppsagt på flekken;
    • hun slo til på flekken
  • på flyende flekken
    med en gang;
    straks
    • kom på flyende flekken!