Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

teve 3

verb

Opphav

norrønt þefa

Betydning og bruk

  1. puste (tungt)
  2. lukte vondt
Artikkelside

svi 1

verb

Opphav

norrønt svíða

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kulden sved i ansiktet
    • gjøre vondt
      • såret svir;
      • få en bot som svir;
      • det sved i hjertet;
      • ord som svir
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • lide sviende urett
  2. Eksempel
    • få svi for noe
Artikkelside

sverte 3

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre noe svart
    Eksempel
    • sverte seg i ansiktet
  2. snakke vondt om, baktale
    Eksempel
    • sverte ens rykte
  3. bruke eder
    Eksempel
    • banne og sverte
Artikkelside

stinke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gi fra seg stank, lukte vondt
  • virke motbydelig
    • selvros stinker
Artikkelside

stanke 1

verb

Betydning og bruk

lukte vondt, stinke
Artikkelside

sprette 1

verb

Opphav

norrønt spretta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sprette fram på golvet, opp av stolen;
    • fisken spretter;
    • knappene spratt ut av jakka;
    • det var så vondt at tårene spratt
    • som adverb i presens partisipp:
      • sprettende kaldt
  2. springe ut, spire
    Eksempel
    • løvet spretter (ut)
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • spirende og sprettende liv
  3. stå opp, renne (2, 2)
    Eksempel
    • sola spretter
Artikkelside

smertegrense

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grense, nivå der noe begynner å gjøre vondt
Eksempel
  • bandet spilte med en lydstyrke som nærmet seg smertegrensen
Artikkelside

smerte 2

verb

Betydning og bruk

gjøre vondt
Eksempel
  • det smertet i foten;
  • det smerter meg å høre om din ulykke
Artikkelside

smerte 1

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; beslektet med gresk smerdnos ‘forferdelig’

Betydning og bruk

noe som gjør vondt, pine, lidelse
Eksempel
  • kjenne en stikkende smerte i hodet;
  • vente med lengsel og smerte
Artikkelside

skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, gjennom lavtysk; fra gresk skhole ‘fritid, (vitenskapelig) fritidsbeskjeftigelse’

Betydning og bruk

  1. (institusjon for planmessig) undervisning, opplæring
    Eksempel
    • grunnskole, videregående skole, skogskole, krigsskole;
    • tegneskole, danseskole, rideskole;
    • arbeide i skolen – drive som lærer;
    • skolen begynner 20. august;
    • skulke skolen;
    • gå i en hard skole – ha det hardt, vondt;
    • lære i livets skole – vinne livserfaring
  2. bygning der det drives planmessig undervisning
    Eksempel
    • bygge ny skole;
    • bo like ved skolen
  3. elever og lærere ved en skole (1, 2)
    Eksempel
    • hele skolen hadde fri i går
  4. vitenskapelig eller kunstnerisk retning eller krets
    Eksempel
    • danne skole;
    • Pragskolen innenfor språkvitenskapen

Faste uttrykk

  • av den gamle skole
    som representerer en eldre, mer gammeldags tid
  • holde skole
    gi undervisning
  • ta i skole
    irettesette
Artikkelside
Side 8 av 10