Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 162 oppslagsord

ekteskapsbrudd, ekteskapsbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bryte ut av ekteskapet
    Eksempel
    • rekordhøye tall på ekteskapsbrudd
  2. Eksempel
    • presidentens angivelige ekteskapsbrudd

ekteskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samliv mellom to personer, bygd på en rettslig bindende overenskomst med offentlig status;
Eksempel
  • inngå ekteskap;
  • leve i ekteskap;
  • et lykkelig ekteskap

Faste uttrykk

  • bryte ekteskapet
    være utro
  • oppløse ekteskapet
  • papirløst ekteskap
    avtalt samliv uten vielse; samboerskap

konstitusjonell

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller er i samsvar med statsforfatningen
    Eksempel
    • konstitusjonell nødrett;
    • bryte med konstitusjonell praksis
  2. om sykdom: som kommer av medfødte egenskaper
    Eksempel
    • en konstitusjonell sykdom

Faste uttrykk

  • konstitusjonelt monarki
    styreform der monarkens makt blir regulert av statsforfatningen
    • Norge er et konstitusjonelt monarki

kontrakt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kontrahere

Betydning og bruk

rettslig bindende avtale
Eksempel
  • inngå en kontrakt;
  • bryte kontrakten

fagocytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phagein ‘ete’ og kytos ‘celle’

Betydning og bruk

celle (4), særlig hvit blodcelle, som har evnen til å ta opp i seg og bryte ned bakterier og ødelagte celler

konke ut

Betydning og bruk

bryte sammen;
slutte å virke;
Se: konke
Eksempel
  • mobilen konket ut

konke

verb

Opphav

av konk

Betydning og bruk

  1. slå noen konkurs
  2. gå konkurs
    Eksempel
    • mange nye bedrifter konker etter fem år
  3. bryte sammen;
    slutte å virke
    Eksempel
    • båtmotoren konket

Faste uttrykk

  • konke ut
    bryte sammen;
    slutte å virke
    • mobilen konket ut

knekke sammen

Betydning og bruk

bryte eller falle sammen;
Se: knekke
Eksempel
  • knekke sammen i gråt;
  • hun knakk sammen av latter

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter

kull 2, køl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kol

Betydning og bruk

  1. svart, brennbart stoff med høyt innhold av karbon (2, enten utvunnet av berget eller produsert ved å tørrdestillere tre
    Eksempel
    • bryte kull;
    • fyre med kull;
    • svart som kull
  2. Eksempel
    • tegne med kull