Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

folkerett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Betydning og bruk

rettsregler som regulerer innbyrdes samkvem mellom selvstendige stater eller internasjonale organisasjoner
Eksempel
  • brudd på folkeretten

flagrant

adjektiv

Opphav

fra latin ‘brennende’

Betydning og bruk

Eksempel
  • myndighetenes flagrante brudd på menneskerettighetene

etikette

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra lavtysk stice ‘stikke, stift’

Betydning og bruk

sett av (uskrevne) regler for skikk og bruk, særlig i selskapslivet, politikken, diplomatiet og ved hoffet
Eksempel
  • brudd på etiketten;
  • kongelig etikette;
  • bli opplært til god etikette;
  • i internasjonal politikk kan det være viktig med korrekt etikette

ensbetydende

adjektiv

Betydning og bruk

som betyr det samme
Eksempel
  • ensbetydende ord

Faste uttrykk

  • være ensbetydende med
    være det samme som, automatisk føre til
    • brudd i forhandlingane vil være ensbetydende med streik

eklatant

adjektiv

Opphav

av fransk éclater ‘gå i stykker, skingre, skinne’

Betydning og bruk

overbevisende, slående
Eksempel
  • et eklatant brudd på avtalen;
  • et eklatant eksempel på forskjellsbehandling
  • brukt som adverb
    • organisasjonen har eklatant brutt vedtaket

dødssynd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i den romersk-katolske kirke: grov synd (1) som en bare kan få tilgivelse for gjennom et sakrament
    Eksempel
    • de sju dødssynder;
    • misunnelse er en dødssynd
  2. i overført betydning: grovt brudd på en regel eller norm
    Eksempel
    • det er en dødssynd å lese andres meldinger

disiplinærstraff

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

strafflignende reaksjon eller refs for brudd på reglement;
Eksempel
  • få disiplinærstraff for brudd på de etiske reglene

brøde

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk , beslektet med brudd

Betydning og bruk

overtredelse av moralske bud;
jamfør helligbrøde
Eksempel
  • sone sin brøde

brekkasje

substantiv hankjønn

Uttale

brekaˊsje

Opphav

av engelsk breakage, av break ‘bryte i stykker’

Betydning og bruk

skade på vare i form av brudd forårsaket av slag eller støt under transport

brekk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av brekke (2

Betydning og bruk

  1. det at noe brekker;
  2. Eksempel
    • gjøre et brekk;
    • et væpnet brekk