Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

handle

verb

Opphav

av tysk handeln, norrønt handla ‘håndtere, ta på’; av hånd

Betydning og bruk

  1. kjøpe, gjøre innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Eksempel
    • gå ut og handle litt;
    • handle inn til jul;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • handle mat
  2. Eksempel
    • handle med dagligvarer;
    • handle en gros;
    • handle i smått;
    • firmaet handler på utlandet
  3. være virksom, gjøre noe;
    gripe aktivt inn;
    opptre, oppføre seg
    Eksempel
    • ikke bare snakke, men handle;
    • handle raskt;
    • handle som i ørske

Faste uttrykk

  • handle om
    ha som innhold eller emne;
    dreie seg om
    • boka handler om en spion;
    • det handler om å få folk til å le

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen

geberde 2

verb

Faste uttrykk

  • geberde seg
    oppføre seg;
    bære seg at
    • geberde seg som en gal;
    • hvordan er det du geberder deg?

gemen

adjektiv

Opphav

fra tysk gemein ‘offentlig, felles’

Betydning og bruk

  1. som gjelder folk flest;
    allmenn, vanlig
    Eksempel
    • den gemene hop
  2. sjofel, tarvelig, simpel
    Eksempel
    • en gemen løgn
    • brukt som adverb
      • oppføre seg gement

gentleman, gentlemann

substantiv hankjønn

Uttale

dsjenˊtlmæn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

mann med taktfull og beleven oppførsel
Eksempel
  • være gentleman til fingerspissene;
  • oppføre seg som en gentleman

forpakterbolig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hus på en gård der forpakterne bor
Eksempel
  • oppføre en forpakterbolig

bedriten

adjektiv

Uttale

bedriˊten

Opphav

av be- og drite; bokstavelig: ‘full av dritt’

Betydning og bruk

elendig
Eksempel
  • en bedriten dag;
  • oppføre seg bedritent

åt 2

preposisjon

Opphav

norrønt at

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå åt døra;
    • komme åt enfå has på en
  2. som adverb: at
    Eksempel
    • gjøre åt for noeøve trolldom mot noe, helbrede noe ved trolldom

Faste uttrykk

  • bære seg, fare åt
    oppføre seg
  • gå åt
    omkomme

væremåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å være (2, 4), oppføre seg på

voksen

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, perfektum partisipp av vaxa ‘vokse’

Betydning og bruk

  1. som har nådd sin fulle (legemlige, åndelige) utvikling
    Eksempel
    • tidlig voksen;
    • i voksen alder;
    • bare for voksne;
    • aldri bli skikkelig voksen;
    • oppføre seg som en voksen;
    • en voksen porsjon suppestor
  2. skapt med hensyn til vekst
    Eksempel
    • fullvoksen, halvvoksen, velvoksen

Faste uttrykk

  • være oppgaven voksen
    mestre oppgaven