Bokmålsordboka
gemen
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
gemen | gement | gemene | gemene |
Opphav
fra tysk gemein ‘offentlig, felles’Betydning og bruk
- som gjelder folk flest;allmenn, vanlig
Eksempel
- den gemene hop
- sjofel, tarvelig, simpel
Eksempel
- en gemen løgn
- brukt som adverb
- oppføre seg gement