Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

uskikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dårlig maner, uheldig vane

usalig

adjektiv

Uttale

også usaˊ-

Betydning og bruk

uheldig, ødeleggende, ulykksalig
Eksempel
  • en usalig hang til å erte sine medmennesker

urådelig

adjektiv

Betydning og bruk

ulykksalig

adjektiv

Uttale

også -saˊli

Betydning og bruk

Eksempel
  • en ulykksalig hang til å blande seg opp i andres saker

ulykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som lider sjelelig, sorgfull, fortvilt
    Eksempel
    • være (dypt) ulykkelig over, for noe
  2. Eksempel
    • ulykkelig barndom;
    • i krigens ulykkelige år
  3. Eksempel
    • ulykkelig kjærlighet;
    • være ulykkelig forelsket;
    • et ulykkelig tilfelle

uheldigvis

adverb

Betydning og bruk

ved et uheldig tilfelle, beklageligvis
Eksempel
  • han rakk uheldigvis ikke toget

ugunstig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ugunstig avbetalingsordning

uflaks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • alltid ha uflaksalltid være uheldig

tendensiøs

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av en bevisst (og uheldig) tendens, farget, vridd
Eksempel
  • en tendensiøs framstilling

særs

adverb

Opphav

egentlig genitiv av sær

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var alltid noe særs med dem;
  • avlingen var særs bra i år;
  • være særs uheldig

Faste uttrykk

  • særs godt
    tidligere: beste karakter (i grunnskolen), forkorting Sg